Solobservatoriet

Solobservatoriet på Harestua

Beklageligvis har Solobservatoriet gått konkurs, men det er håp om virksomhet igjen, men først i forbindelse med jubileet i mai 2024. følg med!

De fleste OAF’ere blir litt blanke i blikket når det snakkes om turene til Solobservatoriet på Harestua. Disse turene binder oss sammen, og mange av oss har vært med på turer fra tidlig 2000-tall. For noen går historien enda lenger tilbake, bare spør Stig eller Tore.

Vær

Disse observasjonsturene er uformelle og sosiale og beregnet både på nybegynnere og mer erfarne. Hvis du ikke har kikkert eller teleskop er det ingen hindring da alle mer enn gjerne deler opplevelsen av å kikke gjennom et teleskop med deg. Stedet ligger nesten 600m over havet, og har gode observasjonsforhold når været slår til, og det gjør det som oftest, selv om vi både har opplevd tåke, snøstormer og styrtregn opp i gjennom årene.

Her kan du for øvrig se hvordan det er på Solobservatoriet i øyeblikket:

Solobservatoriet webcam

Litt mer om stedet

Harestua observatoriet ble åpnet i 1954. I tillegg til å drive med solobservasjoner både i synlig lys og i radiobølge området, fotograferte man også i starten sovjetiske satellitter for US Air Force. Dette gjorde man med et stort såkalt Baker-Nun kamera som var satt opp i Bullhuset, eller Satellitt brakka som den også kalles. Kamera hadde en spesielt rask og nøyaktig montering som ble brukt til å spore og ta bilder av sovjetiske satellitter. Denne virksomheten opphørte på midten av 60 tallet.

Observatoriet ble benyttet til forskning på Solen frem til 1986. Solobservatoriet er utstyrt med et stort solteleskop med 44 meters brennvidde bygget inn i et 20 meter høyt tårn (12 meter over og 8 meter under bakken).  Observatoriet har også en rekke andre instrumenter av ulik årgang.

Antenne

To store tallerkenantenner ble brukt som radioteleskop. En av antennene, som var en tysk radar av type Würzburg Riese FuMO 214, ble tatt ned ble av forsvaret på slutten av 80 tallet og flyttet tilbake til Lista flyplass hvor den opprinnelig stod. Den andre, med diameter på rundt 10 meter, står imidlertid der oppe fremdeles, solid fastrustet. Det meste av styrings-elektronikken ble fjernet for flere år siden, men noe står igjen og kan beskues.

Instrumentene i soltårnet bare sporadisk blitt brukt til forskning etter at Nordisk Optisk Teleskop og det svenske solteleskopet ble åpnet på Kanariøyene på 90-tallet. Det foregår dog noe forskning fremdeles, blant annet av forskere fra Chalmers i Gøteborg som studerer forurensing i atmosfæren. Fra tidlig på 70-tallet har stedet også vært benyttet som møteplass for amatørastronomer og andre interesserte og fra 1987 har observatoriet arrangert kurs og seminarer for skoleelever og andre interesserte. Hvert år har over 3000 skoleelever vært innom for å få oppleve stjernehimmelen. Norges Astronomiske Selskab [NAS] hadde sin første landskonferanse her i 1973.

Gammelt skilt fra UiO-tiden

Etter 2005 var skjebnen til observatoriet uviss. Universitetet i Oslo (UiO) hadde ikke noen interesse av å bevare stedet så det gikk mot nedleggelse. Siden observatoriet var (og fremdeles er) unikt i Norden og hadde stor historisk interesse gikk debatten høyt i pressen:

Heldigvis kom stiftelsen Tyco Brahe Instituttet ved Turid Næss på banen. Knut Jørgen Røed Ødegård var også inne i bildet som pådriver i prosessen. Ideen var å drive naturfagsskole her oppe. Turid tok over hele anlegget slik det stod for en svært rimelig sum. Det som ikke ble like billig var å ta igjen årtiers forfall. Siden overtakelsen er brakkene ble pusset opp, nytt kjøkken montert samt gitt et mer preg av å være en skole. En imponerende samling med mineraler og dyre-gevir kan beskues, dessuten er diverse naturfaglige eksperimenter er montert opp på uteområdene. Det foreligger også større planer om utbygging av anlegget.

Bakst

For oss i OAF har alt dette sikret oss et sted i nærheten av Oslo hvor vi kan dra å observere og gjøre andre ting. I tillegg har vi et samarbeide med stedet om enklere vedlikehold av teleskopparken i bytte mot tilgang og rimelige priser for overnatting.

For å finne frem opp hit, se Møter og turer.

Noen bilder

4 kommentarer til “Solobservatoriet”

  1. Hvordan kan det arrangeres besøk til Solobservatoriet i høstferien. Vi har 4 barnebarn som ønsker å oppleve stedet.

  2. hei
    jeg har en 9 åring som ville veldig gjerne se «litt nærmere på planetene»….finnes noe opplegg for barn som kunne egne seg nå fremover uten at det ble for sent??? Eventuelt i vinterferien eller? Bare for å undersøke mulighetene….tror at om unge så hva som var der ute «tidlig»….så ville interessen være der for livet!! CARL-ERIK FARNES 90677330 – CEFARNES@GMAIL.COM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.